Philips 27″ E-line 276E9QJAB

Med en vekt på under fire kilo er denne 27-tommers skjermen en lettvekter i denne klassen. Den monteres på foten ved hjelp av en fingerskrue. Øvrige fysiske innstillingsmuligheter finnes ikke. Derimot har den rikelig med kontakter: Du får DisplayPort, HDMI, lyd og til og med en god, gammeldags VGA-inngang. Den har analog lydinngang og uttak for hodetelefoner. I tillegg kommer en ekstern strømforsyning av samme type som man finner på bærbare pc-er.

Den smale rammekanten gir et elegant inntrykk. Rent fysisk er den faktisk superslank, men bildet går ikke helt ut til den fysiske rammen. Foten er så enkel og billig som det lar seg gjøre, og skjermen står ikke utpreget stødig. Den gjør likevel det mest nødvendige og er bred nok til at skjermen ikke står i fare for å velte.

Tilkobling og bruk er helt uproblematisk, og skjermen finner selv ut hva slags kabel man bruker. De to digitale inngangene overfører også lyd til de integrerte høyttalerne, men de gir en opplevelse vi godt kunne vært foruten. Lyden er boksaktig, bassen fraværende og stereoperspektivet håpløst. Det kan være nyttig når man ikke har andre muligheter, men selv et billig eksternt høyttalersett eller en bærbar pc gir bedre lyd.

Snarvei til gode farger

Fargene er gode, kanskje litt kjølige. Her benytter skjermen et lite triks som er skjult under logoen: En sensor tilpasser fargebalansen til den aktuelle spill- eller arbeidssituasjonen. Det er enkelt, men fungerer forbløffende godt og gir en god fargeopplevelse i ganske forskjellige situasjoner.

Målingene bekreftet de oppgitte tallene for kontrast, lysstyrke og evnen til å vise svart. En kontrast på over 1000 : 1 er et godt resultat for en skjerm i denne prisklassen. Det gjør at spill og film gjengis med god dybde i mørke deler av bildet. Tilsvarende er evnen til å vise fargenyanser god til prisen, og skjermen lever (nesten) opp til den oppgitte lysstyrken på 250 cd/m².

+ Stort skjermareal
+ Kan levere gode farger
+ Elegant smal kant
– Elendige høyttalere
– Ikke særlig robust

Conclusion